74 nye studenter har startet på verkstedteknologiske utdanninger ved Fagskolen i Nord, studiested Harstad, høsten 2026. Studiestedet har denne høsten totalt 144 planlagte studenter. Stig Valter Tovås

Høsten 2026 markerer en betydelig opptrapping av aktiviteten ved Fagskolen i Nord, studiested Harstad. Fra 115 studenter høsten 2025 er oppstart med 144 studenter ved studiestedet denne høsten. Ser vi ti år tilbake, hadde Harstad 30 studenter høsten 2016. 

Utviklingen i Harstad er en del av en større vekst ved Fagskolen i Nord. Skolen har gått fra 408 studenter i 2016 til 883 planlagte studenter høsten 2026. Samtidig har studiepoengproduksjonen omtrent doblet seg – fra 15 003 studiepoeng i 2016 til 30 344 i 2025. 

Ved studiested Harstad er utdanningene rettet mot verkstedteknologi og kompetanse som etterspørres i både lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. Blant studentene som har startet denne høsten, finner vi fagarbeidere fra blant annet industri, sveising, luftfart og forsvarsrelatert virksomhet.

Fra fagbrev til internasjonal sveisekompetanse

Nora Elise Langaard Hope og Martin Hallberg har valgt Sveiseteknologi med internasjonal sertifisering. De kombinerer erfaring fra arbeidslivet med videre faglig og teoretisk kompetanse. Stig Valter Tovås

Nora Elise Langaard Hope (20) og Martin Hallberg (38) er to av årets nye studenter på Sveiseteknologi med internasjonal sertifisering.

For Nora var kombinasjonen av faglig innhold og muligheten for internasjonal sertifisering avgjørende.

– Det var det nærmeste studiestedet som tilbyr både IWT og IWE, forteller hun.

Hun arbeider i dag hos Maskinering AS i Bodø og har et klart mål med videreutdanningen:

– Jeg ønsker å kvalifisere meg for en høyere stilling og få mer ansvar. 

For Martin Hallberg går studieveien til Harstad helt fra Stockholm, hvor han arbeider med tog og tunnelbane hos Conecting Stockholm. Han ønsket et sted hvor han kunne bygge videre på den praktiske erfaringen og samtidig styrke den teoretiske kompetansen.

– Jeg ville finne et sted der jeg kunne studere videre, utvikle matematikkunnskapene mine og fordype meg innen sveiseteknikk.

Hvor utdanningen til slutt skal føre, har han ikke bestemt seg for ennå.

– Det vet jeg ikke helt ennå. Men dette er en måte for meg å lære mer og utvikle meg på. 

Historiene deres illustrerer noe av hensikten med høyere yrkesfaglig utdanning: Fagarbeidere kan bygge videre på kompetansen de allerede har, samtidig som utdanningen lar seg kombinere med arbeidslivet.

Ny flyteknisk utdanning møter behov i luftfarten

Espen Forbord og Mathea Grøtta er blant studentene på Flyteknisk fagskoleingeniørutdanning. Begge har bakgrunn fra flytekniske fag og arbeider med vedlikehold av jagerfly. Stig Valter Tovås

Blant årets studenter finner vi også Espen Forbord (31) og Mathea Grøtta (24). De har startet på Flyteknisk fagskoleingeniørutdanning, et studietilbud som er utviklet i samarbeid med Luftforsvaret for å videreutdanne flyteknisk personell. 

For Espen handler studiet om å løfte den praktiske erfaringen til et høyere teoretisk nivå.

– Det er 10–12 år siden jeg studerte sist, så ønsket om å utvikle meg videre på et høyere teoretisk nivå har vært der en god stund.

Han arbeider ved Luftforsvarets våpenskole på Rygge med tyngre vedlikehold på jagerfly. Muligheten til å ta videreutdanning innen eget fagområde var derfor vanskelig å la gå fra seg.

– Det har lenge vært snakk om muligheter for videreutdanning i Forsvaret, men tilbudet har latt vente på seg. Når muligheten nå endelig er her, må man nesten bare benytte seg av den og få utviklet kompetansen videre. 

Mathea Grøtta representerer en annen side av studentgruppen. Hun har bare vært noen få år i arbeidslivet, men ønsker allerede nå å bygge videre på fagbrevet.

– Jeg ønsket faglig påfyll og en utdanning som kan åpne flere dører framover. Jeg er fortsatt ganske fersk i gamet og har bare vært et par år i arbeidslivet.

Mathea har gått flyfag på Sola. Etter å ha arbeidet i Forsvaret går hun nå over til en sivil stilling hos KAMS – Kongsberg Aviation Maintenance Services – hvor hun skal arbeide med tyngre strukturvedlikehold på jagerfly. 

– Jeg har gått flyfag og tatt fagbrev, og tenker at det er lurt å bygge videre på utdanningen hvis jeg senere ønsker å gå inn i andre stillinger.

Kompetanse som kan brukes direkte i arbeidslivet

Studentene i Harstad illustrerer bredden i høyere yrkesfaglig utdanning. Noen kommer til fagskolen etter mange år i arbeidslivet, andre kort tid etter fagbrevet. Noen ønsker større ansvar i virksomheten de allerede arbeider i, mens andre bruker utdanningen til å åpne nye muligheter senere i yrkeslivet.

Felles er at utdanningen bygger videre på yrkeskompetansen studentene allerede har.

Det er også en viktig del av utviklingen ved Fagskolen i Nord. Skolen tilbyr utdanning innen blant annet verkstedteknologi, bygg og anlegg, helse og omsorg, maritime fag, elektro, data og IT samt prosess- og marine fag. Utdanningene skal bidra til kompetanse i sektorer som er sentrale for verdiskaping, omstilling, beredskap og tjenesteproduksjon i nord. 

Tallene viser samtidig at høyere yrkesfaglig utdanning har fått en stadig større plass i regionen. Målt i heltidsekvivalenter i forhold til folketallet ligger Fagskolen i Nord øverst blant de fylkeskommunale fagskolene i sammenligningen for våren 2026. 

For studentene som nå har startet i Harstad, handler de store tallene likevel om noe langt mer konkret: å ta erfaringen fra verkstedet, hangaren eller industrien med seg inn i klasserommet – og komme tilbake til arbeidslivet med enda mer kompetanse.

Foto og intervjuer: Stig Valter Tovås
Artikkelteksten er utarbeidet på bakgrunn av egne intervjuer og kildemateriale.